Jeg har tilgitt, og tilgitt og tilgitt... Dumme, naive meg gjorde det, fordi han kjempet meg tilbake med å vise at han var knust. Lovde meg ting han aldri holdt. Kom hjem til meg midt på natten gråtene og ødelagt. Lovde at han skulle vise meg hvem han snakket med og alltid ta telefonen. Dette varte alltid i ca. to måneder før fristelsene tok overhånd igjen. Han begynte å kalle meg overvåkende fordi jeg ville se hvem meldingen han fikk var fra, og det var ofte jeg ikke fikk tak i han på telefonen. Ofte brukte han tre timer hjem fra jobb, noe som ikke skal ta lengre enn 30 minutter. Jeg ringte og ringte, og kom ikke gjennom. Tankene i hodet mitt surret, og jeg satt hjemme og lurte på hvem var han og hadde sex med nå? Tilslutt ringte han opp igjen, med en dummere unnskyldning enn sist gang. Fikk motorstopp, måtte kjøre en kompiss, glemte telefonen på jobb så måtte tilbake. Hvorfor svarte ikke du på telefonen da, griner jeg i telefonen? Hadde ikke tid, eller hadde den på lydløs, fikk jeg til svar. Ja, for det er så jævla vanskelig å bare ta telefonen og gi beskjed. Du visste jeg var bekymret. Her handlet det aldri om å være lei seg for det han gjorde, men for å bli tatt. Da skjønte han kanskje litt hva han kunne miste...
Men sist gang han gjorde noe, så kom det ingenting fra han. Selvfølgelig en løgn om hvorfor det der ikke var han, eller at det han skrev var tull, men ingenting mer. Det pleier bare ta noen dager før han skjønner at jeg ikke er så dum, og han innrømmer det og ligger seg flat. Så kommer delen hvor alt skal bli bedre og at jeg aldri kommer til å angre om han får en ny sjanse. Neida, ingenting. Jeg har uansett bestemt meg for at det er nok, og det burde det vært for lenge siden, men hvor blir det av unnskyldningen og si til meg at han skal behandle meg som jeg fortjener? Nope, ingenting. Han virker kald og hjerteløs. Dumme meg spør jo, for jeg lurer på om han kanskje ikke ville ha meg tilbake? Svaret er: Du vil ikke ha meg tilbake uansett, så hva er vitsen? Thats it. Han gidder ikke si unnskyld eller noe, ikke virke lei seg engang, fordi jeg ikke vil ha han tilbake? Hva faen har det med saken og gjøre da? Fuck it, kanskje for det beste. Lettere å komme over han når han skal være sånn. Takk for at du viste ditt sanne jeg.
Bare lurer på hva som skjedde med den mest perfekte gutter jeg møtte for to og et halvt år siden. Han som behandlet meg som en prinsesse, som aldri skulle såre meg og som viste meg stolt frem? Han som sa til meg: Jeg håper du er klar for et langvarig forhold, for det vil jeg. Ja, merket dette.
Faen at jeg kastet vekk 2,5 år på deg. Du er full i drit. Du er ikke den jeg trodde du var.



//Wehearit
Har du opplevdt at noen har forandret seg totalt?
Har du opplevd å bli sviktet?